The IPCRESS File

Len Deighton er en forfatter som ikke er så godt kjent for vår generasjon. På 60-tallet begynte han å skrive spionthrillere som ble meget godt mottatt både av publikum og anmeldere, og boken "The IPCRESS file" gjorde først ham og kort etter Michael Caine til stjerner. Sistnevnte spilte nemlig hovedrollen i filmatiseringen av denne thrilleren med humor og vidde.

Len Deighton var i tillegg profesjonell tegneserie-tegner, militærhistoriker og (du gjettet det) kokk! Bøkene er krydret med kulinarisk inspirasjon i tillegg til å være encyklopediske på annet vis også. På bildet til høyre ser du Deighton og Caine under inspillingen av "The IPCRESS File": En sekvens viser hovedpersonen Harry Palmer (britisk spion) som lager omelett, og Len lærer her Michael å knekke egg. (Noe som ikke gikk så bra; i filmen er det faktisk Len Deightons hender som lager omeletten.) La det være nevnt at Deighton også skrev flere populære kokebøker, en av disse ble gitt ut på nytt i 2009 og en annen samlet hans avisstriper om matlaging (se under).

Jeg tillater meg med å komme med et utdrag fra intet mindre enn appendikset til boken (som jeg kjøpte på et antikvariat her i Tübingen). Referansen til appendikset er i en sekvens der hovedpersonen er på atollen Tokwe i stillehavet, der amerikanerne forbereder en prøvesprenging. Kvendene tilbringes selvsagt i militærbasens offiserklubb.

The following recipes are reproduced by kind permission of Master-Sergeant J. B. Revelli, U.S. Army.
   tokwe twist: Stir and strain on two rocks: 2 oz. bourbon, ½ oz. benedictine. Twist of lemon peel. Serve.
   manhattan project: To a Manhattan: (2 oz. whisky, ½ oz. sweet vermouth, dash Angostura and a cherry) add 1/2 oz. cherry brandy.
   greenback (or Moolah, or Cabbage). Shake or stir: 1 ½ oz. whisky, 1 oz. dry vermouth, a sprinkle of green chartreuse and of green crème de a menthe. Add green olive, decorate with a sprig of mint.

Disse drinkene høres da fantastisk spennende ut! Noen som vil prøve?

[Som dere kanskje skjønner, har jeg svært lite å skrive om for tiden. Det kulinariske utvalget i Tübingen er ikke stort (selv om maten på restauranter jevnt over er god og billig), og arbeidet tar såpass mye tid at eksperimentering på mikrokjøkkenet mitt er det lite tid til.]