Prosjekt Sitron, del 2

Dette er annen del i mitt limoncello-eksperiment. (Les del 1 du; så slipper jeg å gjenta meg selv.)

Nå har spriten og sitronskallet stått i kjelleren i 3 uker, og det er tid for å blande i sukkerlake. Slik ser blandingen ut når den er hentet opp fra kjelleren:

Som man kan se, har skallet blitt nesten helt hvitt, mens spriten har en gylden gul farge. Det dufter ganske sterkt av både sitron og alkohol! Jeg er spent ...

Sukkerlaken: Jeg blander 4 dl vann og 350 g sukker i en liten kjele. Varmer opp og rører til alt var oppløst og væsken klar. Mengden valgte jeg slik at mengden sukker skulle være den samme som i orginal-oppskriften, mens volumprosenten skulle være ca. 35%. Sukkerlaken avkjøler seg til romtemperatur før jeg gjør noe mer.

Sammenblanding av sitron-sprit og sukkerlake: Jeg siler sprit-blandingen over en ren kjele, og kaster skallet. Så rører jeg inn sukkerlaken, avkjølt til romtemperatur. Produktet er nå ugjennomsiktig, som jeg ventet ut fra ulike oppskrifter jeg har lest. (Orginaloppskriften hevdet dette skjedde i fryseren.) Jeg har så blandingen over i norgesglasset som jeg har skylt på forhånd.

Nå ser det slik ut:

Ser godt ut, ikke sant?

For å smake til med evt mer sukkerlake, er det viktig at limoncelloen er iskald. Den smaker helt annerledes kald enn romtemperert! Min var perfekt på første forsøk! Tror jeg.

Nå skal limoncelloen få stå et par-tre uker i kjelleren, mens den ristes to ganger om dagen. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor dette er nødvendig, eller hvordan jeg skal klare å huske det, men jeg skal gjøre mitt beste. Det er kanske mulig at bunnfall kan oppstå ellers.